atomsmurf

Journaliststudent ved HiO – her er mine artikler

Tilbake til fremtiden: Fra jappesymbol til allemannseie

leave a comment »

Motorola var først ute med å prøve ut mobiltelefoni allerede i 1973 med en bærbar variant som veide voksne ett kilo. I 1983 lanserte selskapet DynaTAC 8000X til den svimlende utsalgsprisen 50.000 norske kroner (regulert ved hjelp av konsumprisindeksen fra utsalgsprisen i 1983 på 22.000 NOK).

Ikke rart telefonen ble forbundet med dynamiske forretningsfolk som tilsynelatende fikk i havn millionavtaler mens de kjørte Mercedesene sine! Den hadde tretti minutter taletid og hele åtte timer standby – lenge nok for en aksjemegler utenom kontortiden sin. Du kunne lagre opptil tretti telefonnummer. Vekten var 790 gram som tilsvarer syv stykk Iphone 5.

Reklamefilmene på den tiden var også annerledes – her er det hvite mennesker i dress som går veldig målbevisst ned trapper og eldre eks-bankdirektører med frue på tur i Mercedesen til/fra sommerpalassene sine. Legg ekstra merke til bygningsarbeideren som aller nådigst får låne telefonen før han gir den pent tilbake til entreprenøren i dress:

NMT og GSM i Norge

NMT er en forkortelse for Nordisk Mobiltelefoni og ble introdusert i 1981. Det var verdens første helautomatiske mobiltelefonisystem og brukte analog taleoverføring. Systemet hadde sin spede begynnelse i løpet av Nordisk Telefkonferanse sommeren 1969 som foregikk i Kabelvåg i Lofoten. Der ble de nordiske teleoperatørene enige om å utvikle et felles telefonnett. Etter ti år utvikling åpnet det første nettene i Sverige, Norge, Danmark og Finland med mulighet for ‘roaming’ på tvers av landegrensene. Etterspørselen var så stor at nettet ofte var overbelastet og det norske Televerket måtte pent be publikum om tålmodighet da det tok tid å utvide kapasiteten.

GSM og subsidierte telefoner

Global System for Mobile Communication ble introdusert januar 1993 med en basestasjon i Oslo. Forskjellene mellom NMT og GSM var at sistnevnte var en internasjonal standard, og at GSM åpnet for muligheten til å sende datainformasjon over telefonnettet noe som senere ga brukerne tilgang til SMS og internettilgang.

Netcom GSM (som de het før i tiden) ble dannet i 1993 og var på midten av nittiårene først ute i Norge med subsidierte telefoner. Det nye selskapet kjørte hardt ut med gratis telefoner og attpåtil femti kroner i premie hvis man bandt opp abonnementet sitt i opptil to år. Telenor fulgte motvillig etter å tapt en klagesalg i Konkurransetilsynet i slutten av 1995.

̶Vi er ikke glad for bindingstid. Men vi beklager ikke avgjørelsen, sa daværende administrerende direktør Kåre Gustad til Aftenposten 28. september samme året.

Nå er subsidierte telefoner normen da de færreste har økonomi til å kjøpe en ny telefon til fullpris hver gang det kommer nye merker. Men verken Telenor eller Netcom hadde neppe klart å forutsi den enorme etterspørselen som eksploderte i løpet av nitti- og 2000-tallet.

Salgsrekorder sprenges stadig

Tall fra stiftelsen Elektronikkbransjen viser at i 2012 ble det solgt 2.2 millioner mobiltelefoner i Norge uten tegn til nedgang. Kjøpetrenden fortsetter over hele verden og de siste tre månedene i 2011 ble det solgt 1.6 millioner mobiltelefoner hver dag på verdensbasis. Totalt sett skaffet 1,8 milliarder mennesker seg en ny mobiltelefon i løpet av fjoråret. Mobiltelefonen har utviklet seg fra å være et leketøy for de priviligerte til å bli et kommunikasjonsverktøy for alle. Og det var stikkordet til en selvforherligende Iphone tv reklame:

Written by atomsmurf

October 8, 2012 at 10:21 pm

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: